Slik gikk det!

Valglokalene er stengt og stemmene talt opp. Erna Solberg får ikke fire nye år som statsminister. Ny statsminister blir Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre.


Thomas Karlsen

Her ser vi de tre partilederne som nå er i forhandlinger om å danne en ny regjering. Audun Lysbakken fra SV, Trygve Slagsvold Vedum fra SP og Jonas Gahr Støre fra AP. (Foto: Tore Kristiansen / VG / NTB)

Arbeiderpartiet fikk en oppslutning på 26,4 prosent av velgerne. 

Senterpartiet fikk 13,6 prosent og SV fikk 7,5 prosent. Dette er nok til at de tre partiene til sammen får nok mandater på Stortinget til å danne en flertallsregjering. Til sammen innehar de tre partiene 89 av de 169 plassene som utgjør det norske Stortinget.

Spørsmålet er om de klarer å bli enige om en felles politisk plattform.

Vinnerne og taperne

De fleste politiske kommentatorer og valgforskere har kåret Senterpartiet og Rødt til vinnerne i årets valg.

Rødt fikk 4,7 prosent av stemmene. Det betyr at partileder Bjørnar Moxnes får sju nye partikolleger med seg på Stortinget de neste fire årene, etter å ha vært den eneste representanten fra partiet i de fire foregående.

Senterpartiet gikk på sin side frem nesten 4 prosent.  

(Kilde: valgresultat.no)

På samme måte har valget også to klare tapere: Kristelig Folkeparti (KrF) og Miljøpartiet De Grønne (MDG).

Mange mente årets valg ville bli et klimavalg, etter at FNs klimapanel kom med sin rapport i begynnelsen av august. De fleste målinger før valget bar bud om at MDG hadde vunnet frem med sitt budskap, og kapret mange nye velgere.

Men på langt nær mange nok. Partiet havnet i stedet like under sperregrensa på 4 prosent.

Hadde de ikke gjort det,  ville de vært med i konkurransen om til sammen 19 utjevningsmandater som skal fordeles mellom alle partiene som har fått mer enn 4 prosent.

Dermed ender de opp med bare tre representanter på Stortinget.

Du kan lese våre sak om FNs klimarapport og hvordan partiene forholder seg til den her (aunivers.no)

Om sperregrensa

Sperregrense er en minimumsgrense for hvor høy oppslutning et politisk parti må ha for å få tildelt seter i parlamentet.

Ved stortingsvalg i Norge må et parti ha fire prosent eller mer av stemmene på landsbasis for å være med i fordelingen av de 19 utjevningsmandatene. Sperregrensen har ingen betydning for de 150 distriktsmandatene.

Sperregrensen har stor innvirkning på hvor mange stortingsrepresentanter partiene får.

Her et eksempel fra stortingsvalget i 2021: Rødt og Venstre kom over sperregrensen og fikk henholdsvis 4 og 5 utjevningsmandater i tillegg til direktemandatene.

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti kom under sperregrensen, og fikk ingen utjevningsmandater.

(Kilde: snl.no)

Tøffe forhandlinger om politisk plattform

Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet skal de kommende ukene møtes til det som i avisene omtales som regjeringsforhandlinger. I løpet av disse forhandlingene skal de bli enige om en felles politisk plattform.

Slike forhandlinger er tidkrevende og utfordrende. Det skal gis og tas ved forhandlingsbordet og inngås mange kompromisser.

Særlig SV og Senterpartiet er uenige om mange saker, som klimapolitikk og hvorvidt det fortsatt skal letes etter nye oljefelt eller ikke. 

Senterpartiet mener mye av det SV står for er symbolpolitikk.

(Kilde: nettavisen.no)

Mange er usikre på om de to partienes ledere, Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum og Audun Lysbakken i SV, klarer å bli enige om en politikk de begge kan stille seg bak.

Hvis de gjør det får vi en såkalt rødgrønn regjering, i motsetning til den forrige regjeringen som ble omtalt som en blåblå regjering.

Valgdeltakelse

Valgdeltakelsen ende ved dette stortingsvalget på 76,5 prosent.

Mange forventet at flere ville stemme ved årets valg, siden kommunene hadde lagt så godt til rette for det. Bare fire ganger etter krigen har valgdeltakelsen vært lavere.

(Kilde: nrk.no)

Sametingsvalget 2021

Parallelt med Stortingsvalget har det også vært avholdt sametingsvalg.

Norske Samers Riksforbund (NSR) fikk 31,3 prosent oppslutning, og ble dermed vinner av valget.

Silje Karine Muotka ligger an til å bli sametingets nye president.

Opposisjonspartiet Nordkalottfolket fikk en oppslutning på 19,1 prosent og ble med dette det nest største partiet på Sametinget - en fremgang på hele 13,6 prosent.

Du kan lese vår sak om Sametingsvalget her (aunivers.no)

Thomas Karlsen (f. 1976) er journalist og skribent for blant annet Aftenposten, Dagbladet og VG. Han kommer fra Bodø og bor i Bærum.


Spørsmål

  1. Hvorfor lyktes ikke Miljøpartiet De Grønne med å komme over sperregrensa?
  2. Også ved årets valg var det særlig de yngste velgerne som valgte ikke å bruke stemmeretten sin. Hva kan årsaken være til at de velger å ikke stemme? 
  3. Ofte opprettes det nye departementer når en ny regjering kommer til makten. I 1991 så for eksempel Barne- og familiedepartementet dagens lys. Er det et departement du tenker at Norge trenger?
  4. Hva tror du blir forskjellen på Erna Solberg og Jonas Gahr Støre som statsminister?
  5. Hvorfor settes det farger på regjeringene? Og hva symboliserer fargene?

Annet aktuelt innhold

Valg 2021 på Aschehoug Univers.

Undervisningsopplegg om stortingsvalget til FOKUS Samfunnskunnskap på Aschehoug Univers.

Dersom du ikke har tilgang til Aschehoug Univers, kan du bestille en prøvelisens.

 

Vil du ha neste artikkel sendt rett til innboksen din? Meld deg på vårt nyhetsbrev for valget!