Stortingsvalget 2021 – let the games begin!

Den kommende måneden vil mye av mediebildet og den offentlige samtalen i Norge dreie seg om én ting: valgkampen og stortingsvalget 13. september.


Thomas Karlsen

Trygve Slagsvold Vedum og Audun Lysbakken under den første partilederdebatten i Arendal, mandag 16. august. Foto: NTB.

En viktig del av valgkampen er meningsmålingene, gjennomsnittlige spørreundersøkelser utført på oppdrag fra de store mediehusene.  

Enn så lenge har målingene gjennom våren og sommeren i overveldende grad pekt mot at landet får en ny regjering etter 13. september, med Arbeiderpartiet som det største og førende partiet, og Senterpartiet som sterk støttespiller. Sosialistisk venstreparti gjør det også godt på målingene, det samme gjør Rødt og Miljøpartiet de Grønne. 

Det kan derimot synes som den borgerlige blokken, med Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre kjemper i motvind i denne valgkampen – sistnevnte to partier synes ikke å ha fått noe igjen for årene i regjering, og faller på flere målinger under sperregrensen på 4 prosent.  

«Regjeringsslitasje» er et kort som gjerne trekkes når en politisk blokk har styrt lenge: velgerne ønsker seg et nytt prosjekt og en ny retning for landet, samtidig som regjeringspartiene sliter med å skape entusiasme for sine nye ideer, eller de straffes av velgerne for feilvurderinger de har gjort i løpet av sine år i regjeringskontorene.

Hvem stemmer?

Selv om vi hører at de politiske partiene til forveksling likner hverandre i de store spørsmålene om hvordan Norge skal styres og organiseres, og at det følgelig ikke spiller noen egentlig rolle hvem som regjerer, er deltakelsen ved valg i Norge jevnt over høy: 78,2 prosent av de stemmeberettigede valgte å avgi stemme i 2017.   

Mange unge stemmer ikke 

Tallene viste likevel det samme som ved alle tidligere stortings- og kommunevalg: Valgdeltakelsen er desidert lavest blant unge. For førstegangsvelgere er tallet 20 prosent lavere enn for de andre aldersgruppene.      

Det faktum at mange unge potensielle velgere befinner seg i en fase av livet der mye er nytt, der tilværelsen for mange kan virke både uoversiktlig og usikker – flytte hjemmefra for første gang, skifte bosted, starte på et studieløp – kan være en av forklaringene til at mange avstår fra å stemme.  

For en del unge kan også en del av temaene som diskuteres i valgkampen oppleves som noe som ikke angår dem i like stor grad.  

Debatter om eldrepolitikk eller familiepolitikk – for eksempel spørsmålet om nasjonal barnehagedekning eller kontantstøtteordning – vil for mange unge fremstå som fjernt og hypotetisk, som noe de ikke trenger å ta stilling til eller føler tilhørighet til.

Hvem kan tenke nytt? 

Mye har derimot skjedd i verden siden stortingsvalget i 2017. 

Klimakamp 

For første gang er det nå klimakampen som står øverst på agendaen i valgkampen, og spørsmålet om hvordan de ulike politiske partiene vil gå til verks for å redusere norske klimagassutslipp innen 2030, slik Paris-avtalen befaler, er det partiene måles på av mange av velgerne.

Skolestreik

Klimakampen, kanskje mer enn noe annet spørsmål, er noe som også engasjerer elevene (og lærerne), slik man fikk se med egne øyne under klimademonstrasjonen vinteren 2019 – mer enn 40 000 norske skoleelever streiket den gangen, på til sammen 80 steder.  

At klimaspørsmålet er spesielt brennhett i årets valgkamp skyldes i stor grad også FNs helt ferske og svært alarmerende klimarapport, som konkluderer med at vi nå har beveget oss over i en kritisk fase for planeten, det FNs klimapanel i rapporten omtaler som en kode rød for menneskeheten.

Olje og gass  

For Norge er klimagassutslipp et helt avgjørende spørsmål å ta stilling til: vår velferd er i stor grad bygd på inntektene fra olje og gass, helt siden det første petroleumsfeltet – Ekofisk – ble oppdaget i Nordsjøen i 1969.  

I 2018 stod petroleumsaktiviteter på norsk sokkel for 28 prosent av Norges totale klimagassutslipp, og i løpet av de siste tretti årene har utslippene fra sokkelen økt med 78 prosent.  

Elektrifisering 

Et begrep man har hørt, og antakelig kommer til å høre mange flere ganger i løpet av valgkampen, er «elektrifisering av norsk sokkel».

Det innebærer at petroleumsindustrien i Nordsjøen skal forsynes med landbasert strøm innen 2030.  

Blant de politiske partiene på Stortinget er det enighet om denne overgangen, med et par unntak: FrP anser dette som symbolpolitikk, gitt de store utslippene i land som Kina og India, Rødt sier kategorisk nei, da det vil medføre utbygging av vindkraftverk til havs – med dertilhørende naturinngrep – mens Miljøpartiet De Grønne ønsker seg full stopp av all produksjon, basert på at selve eksporten og forbrenningen av olje og gass som utvinnes på norsk sokkel hvert år fører til utslipp på cirka 500 millioner tonn CO₂ på verdensbasis – som er cirka ti ganger så mye som det Norge selv slipper ut i året.  

Å bare elektrifisere sokkelen og selve produksjonen, er med andre ord ikke nok, mener MDG, dersom Norge skal nå målene i Paris-avtalen.

Ulike syn på hvordan et samfunn skal styres

Det er et faktum at mennesker har avvikende og ofte helt grunnleggende ulike syn og oppfatninger på hvordan et samfunn best skal styres, den faktiske grunnen til at man har valg.

God valgkamp!

Thomas Karlsen (f. 1976) er journalist og skribent for blant annet Aftenposten, Dagbladet og VG. Han kommer fra Bodø og bor i Bærum.


Spørsmål

  1. Hva ligger i begrepet «regjeringsslitasje»?
  2. Hva kan være årsak til at mange unge ikke stemmer?
  3. Hvilke saker er viktige for deg?
  4. Hvem tror du vinner valget?

Annet aktuelt innhold

Om «Skolevalg» i FOKUS Samfunnskunnskap.

Øv deg i fagbegrepene knyttet til demokrati og medborgerskap i dette undervisningsopplegget fra FOKUS Samfunnskunnskap.

 

Vil du ha neste artikkel sendt rett til innboksen din? Meld deg på vårt nyhetsbrev for valget!